Tips og tiltak rundt hyppig alarmbruk hos tjenestemottagere.
Mange kommuner opplever hyppig alarmbruk fra enkelte tjenestemottagere. 1% av tjenestemottagerne blant Tellus kunder utløser trygghetsalarmen mer enn 30 ganger per måned, og det er ikke uvanlig med flere hundre alarmer per måned fra enkelte tjenestemottagere.
Hyppig alarmbruk kan være et tegn på at alarmtjenesten ikke fungerer optimalt for den aktuelle tjenestemottageren, og i noen tilfeller en indikasjon på at alternative eller supplerende tiltak til trygghetsalarmen bør vurderes fra kommunen. Hyppig alarmbruk kan kreve mye oppmerksomhet fra hjemmesykepleien, og i enkelte tilfeller gjøre det vanskelig å skille «falske» alarmer fra alarmer der det er behov for akutt hjelp.
Under har vi sammenstilt ulike mulige årsaker til hyppig alarmbruk, og samlet noen tips og tiltak som kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for både tjenesteyter og tjenestemottager.
Feiltrykk og falske alarmer
Enkelte tjenestemottagere kommer lett borti alarmknappen. De har som regel enten alarmknappen rundt håndleddet som et armbånd, eller som et smykke rundt halsen.
- Kan de bytte fra smykke til armbånd, eller motsatt?
- Kan det være at smykket må kortes litt inn for at det ikke skal komme i veien når de utfører en spesifikk bevegelse? Smykket som tilhører Neat trygghetsalarm (SMILE) kan f.eks. klippes kortere ved behov.
- Utløses knappen for enkelt, kan man også justere knappens trykkfølsomhet (trykklengde) med en Neat NPU og SMILE-programmer.
- Utløses knappen uten at noen trykker på den? Dersom din kommune har testet SMILE ID eller knappen har vært benyttet på sykehjem/pasientvarslingssystem fra Tellu, kan det være en SMILE ID med innebygget inaktivitetssensor i stedet for SMILE standard-knapp. Se på baksiden av knappen om det står "SMILEID".
- For tjenestemottagere med demens, kan det være en fare for at alarmhøyttaleren (hub’en) forveksles med et annet husholdningsapparat. Ser man tegn til at det kommer mange alarmer inn fra alarmens hovedboks (Alarmkriteriet «100: Trygghetsalarm» i ProAlert) , kan det være lurt å sjekke med tjenestemottager at de ikke tror at boksen er en Internett-ruter eller et annet apparat. Som tiltak kan man klistre en lapp på boksen eller sette den på en mindre synlig plass.
Sensorer
Vi ser at mange kommuner er svært dyktige til å konfigurere og sette opp velferdsteknologi når det skal tas i bruk. Feil innstilling (eller bruk) av eksempelvis dørsensorer, fallsensorer og bevegelsessensorer kan imidlertid være en årsak til mange feilalarmer.
- Dørsensor: Åpner tjenestemottageren døren mye uten å gå ut? Første generasjon dørsensor med kun magnet gir alarm hver gang døren blir åpnet, uavhengig om personen går inn eller ut av døren. Test gjerne PIR II som også detekterer om personen er på innsiden eller utsiden av døren. Vi erfarer også at mange alarmer fra dørsensorer utløses av hjemmetjenesten eller pårørende. Å sikre god informasjon til hjemmetjenesten og pårørende ift. bruk av døralarm er derfor et anbefalt tiltak.
- Fallsensor: Med fallalarm (Eks. SMILE Fall), kan enkelte tjenestemottagere utløse mange feilalarmer. Før man vurderer å fjerne fallsensor hos en tjenestemottager, test knappen selv - utløses den selv ved enkle bevegelser, kan det være feil med knappen? Om tjenestemottager har store motoriske bevegelser, vurder om alarmknappen eksempelvis kan festes lengre opp på armen.
- Bevegelsessensor: Dersom man har bevegelsessensor som utløser mye feil, kan det være lurt å finne årsaken til dette. Det kan være nabokatten, det kan være at helsearbeiderne som skal inn til tjenestemottager ikke kjenner til sensoren eller vet hvordan den midlertidig slås av.
- Tidsinnstillinger bør justeres dersom det er endringer i tidsrytmen til tjenestemottager - hyppige feilalarmer oppstår ofte når tjenestetilbudet til bruker utøkes, ved at tjenestebesøk havner i tidsperioden sensoren er aktiv.
Økt hjelpebehov
Kommunene kan bruke statistikken fra Tellus responsplattform til å analysere utviklingen i alarmtrykk hos tjenestemottagere. For noen tjenestemottagere inntreffer hyppig alarmbruk som en plutselig utvikling, mens for andre skjer det over lengre tid.
- Har tjenestemottageren først siste måned begynt å benytte alarmknappen? Se gjerne gjennom rapportnotatene på tjenestemottageren om vedkommende kanskje har behov for et ekstra tilsyn i løpet av døgnet, ringetilsyn eller andre tjenester (eks. medisineringsstøtte, digitalt tilsyn, sykehjemsplass).
- Har tjenestemottageren behov for mer opplæring i bruk av alarmknappen? Det er stor forskjell fra kommune til kommune hva som formidles om bruk når tjenestemottagere mottar en trygghetsalarm, kanskje de trenger mer opplæring? Eller kan man kanskje lage en brosjyre som følger med alarmen om at knappen skal benyttes ved behov for nødvending helsehjelp, og ikke til mer dagligdagse spørsmål?
- Kommer det mange alarmer inn akkurat rundt et spesifikt tidspunkt hver dag, kan man undersøke om dette er noe som gjelder flere tjenestemottagere. Kanskje føler mange en økt utrygghet rundt vaktskifter? Mange kommuner har opplevd færre alarmer ved å justere på tiden for vaktskifte, slik at det alltid er ansatte tilgjengelige dersom de trenger bistand.
Fra Tellus responsplattform er det gode muligheter for kommunene selv til å ta ut rapporter som gir verdifull innsikt i alarmbruken. Responsoperatørene på Tellus Responssenter kategoriserer alle anropene de håndterer f.eks. "Feiltrykk/falsk alarm", «Fall» osv slik at dere kan ta ut data på dette.
Spør oss på support@tellu.no om hvordan slike rapporter kan tas ut, eller bestill et timeskurs via bestilling@tellu.no.